Hei!
Jeg håper sommeren din har vært fint så langt. Jeg har hatt en helt ok sommerferie. En uke i juli gjorde jeg ikke gjort noe annet enn å sitte og lytte til Stolthet og fordom og Emma på lydbok. Det startet med at jeg ikke kunne sove i varmen, så jeg fant en sove-versjon av Stolthet og fordom som lydbok. Det betyr egentlig bare at innlesingen er langsommere. Det som er så bra med både den og Emma, er at jeg kjenner til handlingen så godt, at det ikke gjør noe hvis jeg sovner midt i. Jeg vet omtrent hvilke kapitler jeg må gå tilbake til neste gang jeg skal lytte. Det er også to bøker jeg elsker og som gir meg komfort.
Hetebølgen var ikke min beste periode i sommer. Ja, det er helt greit med litt varme, men den varmen vi har hatt her i Trøndelag, i hele to uker, var for mye. Hos meg var det 30 grader både inne og ute. I juni ville jeg aldri ha trodd at jeg ville bli så glad i regnet som jeg ble i slutten av denne hetebølgen. Det var godt å se, høre og lukte regnet.
Varmen har også ført til at jeg ble forsinket med barnebokmanuset mitt. Det er bare noen dager siden at jeg sendte det inn til manusutvikling. Nå er jeg i gang med en ungdomsbok. En spenningsroman som tar opp viktige spørsmål kring natur, miljøkriminalitet, håp og vennskap. Jeg både gruer og gleder meg. For ca. ett år siden begynte jeg å gjøre research til denne boken. Og det ser minst sagt dystert ut. Ikke for selve boken, men for hovedpersonen. Jeg får også mye inspirasjon fra jobben min, man hører veldig mye utrolige ting som skjer rundt om i Norge hos oss. Hvis man er glad i naturen, er det ikke mye som skal til for å kjenne på pessimisme.
Jeg lurer på hvordan andre forfattere, som skriver om natur, miljø og mennesker har klart å ikke oppløses i en dam av tristhet. For eksempel kan man fornemme en del tristhet i Vandrefalken. Jeg tror at Baker slet med en rekke følelser kring observasjonene sine. Men så tenker jeg også på hvor mye skrivingen hjelper å ta seg gjennom slike følelser. Og jeg minner meg selv på at jeg er den som bestemmer hvem som vinner i boken. Kanskje andre forfattere har tenkt og tenker det samme? Selv om man skriver sakprosa, kan man vinkle sine egne opplevelser av naturen på en slik måte at det kan skape engasjement og naturglede, i stedet for tristhet og håpløshet. Jeg ser i litteraturen, at selv om det er mange temaer som opprører, er det mye håp og inspirasjon som blir resultatet.
Vel, innerst inne er jeg en uhelbredelig optimist, og jeg kjenner hvor interessant denne boken kan bli. Jeg gleder meg å se hvor dette ender.
Månedens liste
Sett:
Dirty dancing. Endelig!
12 edsvorne menn, en film fra 1957 og like aktuell da som nå. Jeg må også si at bedre manuskript kan man lete lenge etter.
Jeg har også sett flere larver av svalestjert, en vakker sommerfuglart med et vingespenn på mellom 7-9 cm.
Hørt:
The Sleepy Bookshelf sine versjoner av Stolthet og fordom og Emma som lydbok.
En podkast om naturrestaurering i England, The Knepp Wild Podcast. Den er, om ikke annet, koselig å lytte til.
Lest:
Jeg har lest ferdig Vandrefalken av J.A. Baker. Den var vakker, brutal, trist og litt håp. Jeg har også lest I skumringen synger svarttrosten. En vakker fortelling om tre menneskeliv og litteraturens kraft. Jeg slukte den på en dag.
Ha en fortsatt fin siste sommermåned!