April
“It is utterly false and cruelly arbitrary to put all the play and learning into childhood, all the work into middle age, and all the regrets into old age.” ― Margaret Mead
Hei,
og velkommen til det første nyhetsbrevet fra meg. Nyhetsbrevene er ment som støyfri lesing rett her i innboksen din.
Jeg håper du liker dem!
Det er april, den andre vårmåneden.
Jeg sitter og ser på snøflakene som kjapt forvandles til regn utenfor vinduet. Det er av en eller annen grunn befriende at april fortsetter å gjøre som den vil.
De siste ukene har jeg tenkt mye på det å leke. Hvor viktig det er å fortsette å leke, også som voksen.
Jeg tenker på Beatrix Potter som lekte i skogen, mens hun skrev fortellinger i hodet sitt. På Edward O. Wilson som lekte mens han oppdaget naturens mystiske verden, som han senere skulle skrive mange bøker om. Jeg tror ikke at de noen gang sluttet å leke. Kanskje leken ble med dem hele livet fordi naturen, som ikke dømmer eller vurderer, ga dem frie tøyler.
I naturen er lek det som skiller overlevelse fra død. En revunge leker for å lære, for å overleve. Når reven er voksen, leker den for å finne en partner og bygge tillit. Når den får unger, leker den for å lære dem å overleve. Lek er, på en måte, en del av naturen. Vi leker for å observere og lære, prøve og feile. Vi prøver noe, later som, og lærer samtidig å sette oss inn i en annens verden.
Hva ville litteraturen ha vært, uten lek i naturen? Dikt, sakprosa og skjønnlitterære verk som får oss å se ting vi ikke ville ha sett ellers.
Jeg har begynt å skrive i naturdagboken igjen. Om vinteren befinner den seg i dvale. Nå om våren, når alt våkner til liv, kommer også den til live igjen.
Jeg skriver om trekkfugler jeg har sett og hørt. Om hvor glad jeg er at de er tilbake. Om knoppene på trær og busker som langsomt åpner seg og brister. Om de første småkrypene jeg ser kravle forbi føttene mine. Disse notatene vil aldri bli til en bok om store oppdagelser, slik som Charles Darwins verk eller John James Audubons vakre fuglebøker. Men de hjelper meg å se ting som ellers ville å gått i glemmeboken.
Er bokfinken tidlig eller sen i år? Det kan jeg sjekke.
Når så jeg første hestehoven? Det kan jeg også finne ut av.
Å skrive naturdagbok er litt som å leke. Noen ganger skriver jeg kun noen setninger. Andre ganger et langt dikt. Jeg kan tegne en liten humle eller male et akvarellbilde av en blomstereng. Det er min minnebok om årstidene. Litt etter litt merker jeg hvordan det å skrive om opplevelser i naturen, åpner en dør til en annen verden, en som beriker skrivingen min.
Har du lyst til å feire våren sammen med meg, ved å starte en egen naturdagbok?
Du trenger: En notatbok og penn
Her er tre ideer for å komme i gang:
- Finn et gammelt høstløv. Beskriv fargen, form og mønster. Reflekter over hva den kan ha opplevd under vinteren.
- Sett deg ved et tre i skogen, på en stein ved stranden eller på en stol i egen hage. Ta noen minutter og bare observer alt du ser, hører og lukter. Beskriv så det som skjer rundt deg så detaljert som mulig.
- Lat som du er en humledronning som nettopp har våknet fra dvalen sin. Skriv om hvordan du opplever verden fra humlens perspektiv.
Fire ting jeg ser fram til i april:
Løpeturer/fuglekikking på kveldene
Få selskap til frokost av gråspurvene
Se sommerblomstene spire på vinduskarmen
Å skrive ferdig råmanus til en barnebok
Jeg ønsker deg en god start på våren og alt det vakre den har å by på 😊
Hilsen fra under løvtaket